Sluttpakke

Drøbakadvokatene bistår med sluttpakke - og oppsigselssaker uavhengig av klients bosted. Ta kontakt, så tar vi en vurdering.

Ved oppsigelse av en ansatt kan det være aktuelt for en arbeidsgiver å gi den oppsagte en sluttpakke, enten før oppsigelse er gitt, eller som et mottrekk når en arbeidstaker bestrider oppsigelsen. En arbeidstaker har aldri krav på en sluttpakke, men ofte ser arbeidsgivere seg tjent med å inngå slik avtale for å unngå en rettssak. Forutsetingen for at arbeidsgiver skal gi en sluttpakke vil følgelig være at arbeidstakeren sier fra seg retten til å gå til søksmål.


En arbeidstaker har aldri krav på en sluttpakke, men ofte ser arbeidsgivere seg tjent med å inngå slik

avtale for å unngå en rettssak. Forutsetingen for at arbeidsgiver skal gi en sluttpakke vil følgelig være

at arbeidstakeren sier fra seg retten til å gå til søksmål.

Hvor stor skal sluttpakken være?


Det gjelder ikke noen fast norm for hvor stor en sluttpakke skal være. Dette vil avhenge av flere faktorer, hvor betydningen av oppsigelsen for den oppsagte, samt hvor holdbart grunnlaget for oppsigelsen er, ofte vil være avgjørende elementer. En ansatt med lang ansiennitet, som mest sannsynlig vil få problemer med å få annet arbeid, vil antakelig kreve en større sluttpakke enn en yngre ansatt som lett får seg ny jobb, og ikke har spesielt lang fartstid i bedriften. På den annen side ser man av og til at yngre personer i en viktig periode av karrieren forlater en god jobb fordi de har latt seg friste av karrieremulighetene et annet sted, og da vil man ikke like lett akseptere en argumentasjon om at en oppsigelse ikke har så stor betydning. Det samme gjelder dersom man har en tung forsørgelsesbyrde.Størrelsen på vederlaget vil i de fleste tilfeller bli knyttet opp i mot lønnen til den oppsagte. Det gis for eksempel 9 måneder med etterlønn a kroner 35 000 pr måned (det betales skatt av etterbetalingen som om det var snakk om en vanlig lønnsutbetaling). Det er heller ikke uvanlig at deler av sluttpakken gjøres betinget. Det avtales for eksempel 6 måneder med etterlønn uavhengig av om den ansatte får ny jobb i mellomtiden, i tillegg til tre måneder med etterlønn som er betinget av at den oppsagt ikke har fått ny jobb.

Ellers er det ikke uvanlig at arbeidsgiveren istedenfor eller i tillegg til en sluttpakke tilbyr den ansatte profesjonell rådgiving fra firma som spesialiserer seg på å skaffe personer ny jobb ved nedbemanning og lignende. Et eksempel er http://solstadgruppen.no/organisering.php. Alternativt kan bedriften betale for hjelp fra en coach, som for eksempel http://karriereibalanse.no/tjenester/arbiedslivscoaching-og-jobbradgivning/.
Bedriften kan også betale for etterutdanning til den oppsagte.

Oppreisning


En annen mulighet er å gi hele eller deler av sluttpakken som oppreisning. Fordelen med dette er at ytelsen vil være skattefri opp til 1, 5 G. Skal man få oppreising i en rettssak er det et krav at det er gitt en oppsigelse eller en avskjedigelse, at denne er usaklig, og at den har medført en belastning ut over hva som er normalt for den ansatte. For å kunne godtgjøre skattefritak ved inngåelse av sluttpakke må de samme kravene være oppfylt. Det er forståelig nok først og fremst i situasjoner der arbeidsgiver ser at det har blitt gjort feil at det er aktuelt å gi oppreisning. Vær nøye med å spesifisere nøyaktig i sluttavtalen hva som er oppreisning og hva som er etterbetaling.

Går en sluttpakke utover trygdeytelser?

Dette vil variere i forhold til hvilken ytelse det er snakk om. Når det gjelder sykepenger så er det et vilkår at man må ha lidt et inntektstap for å kunne motta slik ytelse. Når man mottar etterlønn vil ikke dette vilkåret være oppfylt, med mindre det spesifikt fremgår av sluttpakken at arbeidstakeren kan ta nytt arbeid selv om han mottar etterlønn, samt at arbeidsgiver ikke har rett til å avkorte etterutbetalingen om vedkommende får sykepenger. Rehabiliteringspenger kan man motta da denne utbetales uavhengig av hva man mottar i lønn. Men dersom en sluttpakke spesifikt sier at etterbetalingen skal avkortes dersom det mottas rehabiliteringspenger, så vil bestemmelsen i avtalen slå gjennom.

Etterbetalingen vil gå til fradrag i attføringspenger. Støtte til utdanning eller erstatning for ikke- økonomisk tap, går imidlertid ikke til fradrag.Etterbetalingen går til fradrag i uførepensjon. Arbeidsevnen må være varig nedsatt for at man skal ha rett til uførepensjon. Etterlønn anses som varig inntekt, og går altså til fradrag i pensjonen.

Dagpenger kan ikke mottas ved siden av en etterbetaling. Dagpenger har som formål å erstatte bortfall av inntekt, og en etterbetaling anses som nevnt som inntekt i trygdesammenheng.

Har du behov for bistand eller har spørsmål om sluttpakke, ta kontakt med Advokat Thor Gunnar Austin. austin@advokat.no eller 924 38 158